Hvis du noen gang har holdt en sukkerrørbagasse -lunsjboks, vil du kanskje legge merke til noe annet. Den er lett, litt strukturert og føles nærmere papir enn plast. Den tekstur er ikke bare for show - Det er tegnet på et materiale som kommer rett fra planter og går rett tilbake til jorden.
Sukkerrør bagasse er det som er igjen etter at saften er presset fra sukkerrørstilker. Bønder pleide å brenne eller forkaste det, men nå blir det formet til solide containere for takeaway -måltider. Fordi det ganske enkelt er plantefiber, oppfører den seg veldig annerledes enn syntetisk emballasje når den kastes.
La en i det rette miljøet - fuktig jord, en kompost haug, eller til og med en hageseng - og naturlige mikrober vil komme på jobb. I løpet av et par måneder brytes boksen ned til noe mer enn organisk materiale. Ingen plastfragmenter. Ingen kjemisk rester. Bare kompost som kan mate neste runde med avlinger.
Noen kommersielle komposteringsfasiliteter fremskynder dette ved å kontrollere varme og fuktighet, men selv hjemme, vil disse boksene stille dekomponere sammen med vegetabilske skreller og kaffegrut. Det er en liten, nesten usynlig syklus: fra felt til plate, deretter tilbake til feltet.
Miljøfordelen er todelt. Først holder det petroleum - basert plast ut av deponier og hav. For det andre benytter det seg av et av - produkt som ellers ville gå til avfall. I en verden der emballasjeavfall er et økende problem, er det en praktisk løsning pakket inn i en ydmyk lunsjboks.
