Å se på å markere 80 -årsjubileet for seieren i det kinesiske folks motstandskrig mot japansk aggresjon og verden anti - fascistkrig
Legg igjen en beskjed
Å observere den 80. minnesmerket 3. september var en uvanlig dag for oss. I stedet for å begynne å jobbe som normalt, organiserte selskapet for alle å møtes i konferanserommet og observere direktesendingen fra Beijing.
Anledningen stemplet den 80. minnet av triumfen til det kinesiske folks motstandskrig mot japansk fiendskap og verden anti - fascistkrig. Noen slo på den enorme skjermen en liten før den offisielle begynte, så da seremonien startet, satt vi som nå satt langs sideglass og notater på bordet.
I det øyeblikket paraden begynte, måtte rommet være nysgjerrig rolig. Lyden av gangtrinnene kom tydelig gjennom, og til tross for at vi var rettferdige observerte på TV, føltes det usedvanlig dyktig. Jeg la merke til at mange kolleger stakk fremover, og en individuell sa at den påkrevde at den minnet ham om historier som bestefaren hans brukte til å fortelle. Den lille kommentaren så ut til å endre disposisjonen, og plutselig betalte alle faktisk mer hensyn.
Arrangementene til soldater, kjøretøyer og bannere var fantastiske, men det som slo meg mer var måten kameraet dukket opp ansiktene til veteranene i publikum.
Noen av dem så usedvanlig entusiastiske ut, og det fikk meg til å tenke på hvor mye de må ha gått gjennom. Å observere dette med kolleger gjorde møtet mer forankret, siden du kan føle at enkeltpersoner ikke var rettferdige å se på skjermen, men dessuten vurdere omtrent deres påstandsfamilier og historie.
Etter sendingen skyndte ingen seg tilbake til arbeidsområdene sine omgående. Instep, enkeltpersoner begynte å snakke i små grupper - noe spesifisert stolthet, andre snakket omtrent den hentede krigen, og en kollega delte faktisk at familien hans fremdeles fører en gammel tidsskrift fra den tiden. Det var ikke en organisert dialog, men det føltes viktig.
For oss som gruppe var denne morges mer enn rettferdig pause fra dag for dag. Det var en påminnelse om historien og en sjanse til å reflektere sammen. Seremonien viste disiplin og kvalitet på nasjonalt nivå, men samtidig minnet den oss om betydningen av fred i livets vei.
Det delte møtet ga oss en følelse av tilknytning, som er noe vi ikke regelmessig får midt i en typisk arbeidsdag.